Fra hav til gaffel

Sammendrag

Deltagerne får erfaring og opplæring i matens reise fra hav til gaffel. Deltagerne får informasjon om muligheter i marin næring som; fiskeri- og fangst, fiskeforedling og oppdrettsnæring. Elever får videre behandle lokale råvarer fra sjømatanlegg og fra fiskebåt, lære om det lokale næringsliv. Prosjektet varte to dager og har til hensikt å lære ungdommer om sjømatnæringen og hvordan tilberede tilbereder delikate, gode og sunne sjømatretter sammen med profesjonelle kokker. Deltagerne vil deretter servere rettene til medelever og andre inviterte gjester. Vi har tro på at denne kunnskapen kan bidra til å inspirere ungdommen til å lettere velge sunn og god sjømat når de selv skal tilberede mat. I 2021 arrangerte vi «Fra hav til gaffel» i Bodø og Steigen.

Bakgrunn

Norge råder over store havområder. Vi forvalter rike fiskebestander og har naturgitte forhold langs kysten som gjør den svært godt egnet til havbruk. Fiskerinæringen i har lange tradisjoner i Norge og står sterkt i mange lokalsamfunn. Vi vil fremme det tradisjonelle fiskeyrket som går helt tilbake til steinalderen I løpet av 1000-tallet begynte fisk å bli omsatt som handelsvare innenlands og 100 år senere startet eksporten av tørket torsk og sild til England. I dag serveres norsk fisk i alle verdenshjørner. Samtidig har vi havbruk som er den største verdiomsetning etter oljen, derav uttrykket «den nye oljen» i Norsk sammenheng. En næring som også skaper arbeidsplasser og bosetning langs Norges kyst og gir et hav av muligheter for kommende generasjoner. Det å utvikle havbruksnæringen er en naturlig forlengelse av vår historie som fiskerinasjon. Havbruket sikrer i dag verdiskaping, arbeid, bosetting og samfunnsutvikling langs kysten. Sjømatnæringene bidrar til en betydelig verdiskapning, og skaper velstand og utvikling langs norskekysten. Rekruttering til havbruksnæring, fiskeforedling samt fiskerinæring er en av Kigoks hovedmål.

Gjennom prosjektet skal vi motivere unge til å se mulighetene disse næringene gir til videre lokal verdiskaping frem til bearbeiding og servering av sjømat med lokale råvarer. Vi ønsker også at ungdommene skal lære enkel tilbereding av god sjømat for å bidra til et variert og sunt kosthold i samsvar med nasjonal handlingsplanen for bedre kosthold, og å bidra til å fremme en bærekraftig og miljøvennlig utvikling for barn og unge gjennom et bærende fokus på FN´s bærekraftsmål- God utdanning / bærekraftige byer og samfunn/ Livet i havet/ anstendig arbeid og økonomisk vekst.

Igjennom Kigoks prosjekter har vi til en hver tid en bevissthet rundt å bevisstgjøre de unge om potensialet ved kystsamfunnet og på sikt høste av dette ved å fremme varig og inkluderende bærekraft og arbeidsliv her nord. Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. I 2009 lanserte regjeringen en strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Den trekker frem fem områder der oppdrett påvirker miljøet. Disse er: Genetisk påvirkning og rømming, forurensning og utslipp, sykdom, arealbruk og fôrressurser. Bærekraftig fiske betyr at nok med fisk blir igjen i havet, at fiskens livsmiljø respekteres og bevares, og at fremtiden for mennesker som er avhengige av fiske for sitt levebrød beskyttes. Ved at ungdom får direkte, sansemessig erfaring med fiskeri og oppdrett får de et bedre grunnlag for å være med å bidra til at næringen skal jobbe for å sikre en bærekraftig utvikling.

Kigok har lang erfaring med rekruttering til fiskerinæringen, og i dette prosjektet fokuserer vi på å vise muligheter i marin næring og læring og bevisstgjøring rundt veien fra maten kommer fra havet til den er på gaffelen. «Det handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge mulighetene for generasjonene som kommer etter oss. Et kosthold med mer frukt og grønt, mer fisk og mindre kjøtt, vil være et mer klimavennlig kosthold»
Utdrag fra Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021. Utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet